oljemaleri_fritt_etter_tidemand_og_gude

Refusert på Høstutstillingen 1975.

Utstilt i Galleri 15 Moss og flere gallerier i Sverige.

Brukes hyppig i undervisningen i skolen.

Reproduksjoner 60x60 cm. Opplag 15 000.

Privat eie.

Bildet har blitt brukt som illustrasjon i:

anna

Portrett av Anna Widén, 1890-1973, kjent som Anna i ødemarka etter Dagfinn Grønosets biografi i 1972.

Anna Widén (født 4. februar 1890 i Næroset i Ringsaker, død 17. mai 1973)[1] var en norsk gårdsarbeider, kjent som «Anna i ødemarka» etter Dagfinn Grønosets biografi om henne (1972), et verk som satte nasjonale salgsrekorder, og ble oversatt til femten språk. Hun ble bortsatt som liten, giftet seg ung med svensken Lang-Karl (1918) og de vandret inntil de skilte lag og hun ble bosatt ved Isteren i Engerdal (1928) der hun medvirket til driften av Haugsetvollen. Etter boksuksessen ble hun kjendis og mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv (1973) like før sin død. Hun ble kjent med Einar Gerhardsen og ble av sangeren Nora Brockstedt tilegnet komposisjonene Anna på Haugsetvolden og Annas masurka (utgitt EP, 1973). Kopparleden teaterlag fremførte i august 2011 uroppførelsen av spelet "Anna i ødemarka" på Engerdal Setermuseum i Engerdal kommune. Morten Joachim har skrevet manus, Erik Schøyen har regi og Hilde Drevsjømoen spiller tittelrollen. Spelet spilles igjen på Engerdal setermuseum andre helga i august hvert oddetallsår.

fraflytta_sater

På 1970-talet forfall siste restane av seterbuer og sommarfjøs. Det fekk Groven til å male mange nostalgiske bilde. Dette er eitt av dei. Landskapet er fri fantasi, men var inspirert av Hans Gude sine høgfjellsmotiv.

atomgutten

Atomkraftgutten, også kalt Gi han ei framtid.

Reproduksjoner: Mange utgaver i flere land. Opplag ca 50 000

Bildet i nasjonalmuseet.no.

Utstilt i utstillingen Sand i maskineriet" Teknisk museum 2021-2022

Bildet har blitt brukt som illustrasjon i:

fiskerjente

Refusert på Høstutstillingen 1977. Utstilt på Kunstnernes Hus våren 1978.

Innkjøpt av Riksgalleriet, overdratt til Nasjonalgalleriet deretter Museet for samtidskunst 1988. Eies nå av Billedkunstsamlingene til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Bildet på nasjonalmuseet.no.

Det ble trykt 3000 plakat-reproduksjoner i størrelse 44x54 cm. På Nasjonalgalleriet fikk plakatsalget et noe uvanlig problem: De solgte for bra! Dagbladet skrev om saken:

Vestlandsjenta hadde så sterk appell til publikum at 500 plakater forsvant som dogg for sola. I brevet Groven fikk fra Nasjonalgalleriet sto det at jenta var så lett å selge at man ikke kunne favorisere han foran klassikerne. Salget av ble derfor stoppet. Dagbladet 25.08.1979

Bildet gjengitt