anders_lange

Våren 1974 hadde Dagbladet et intervju med Anders Lange der han sier at de beste idéene får han når han sitter på do. Det inspirerte Groven til å male dette bildet. Anders Langes mest kjente sitater er skrevet på doveggen og Dagbladets artikkel er limt på dorullen. Maleriet ble antatt på UKS' vårutstilling. VG inviterte Lange til Kunstnernes Hus for å se og uttale seg om portrettet. Han takket ja og tirsdag 23. april kunne man lese at Anders Lange likte portrettet av seg selv, men savnet sine tre putrende vinkagger som han har stående på sin do. Et halvt år etter dette VG-oppslaget døde Anders Lange. Han var den egentlige grunnleggeren av Fremskrittspartiet.

stans_dem

I forbindelse med nedleggelse av Magasinet Aktuell utgitt mellom 1945 og 1974.

blaabarpiken

Bildet gitt i bryllupsgave i 1975. Dateringsdato, 18. oktober, er også eierens fødselsdag.

anna

Portrett av Anna Widén, 1890-1973, kjent som Anna i ødemarka etter Dagfinn Grønosets biografi i 1972.

Anna Widén (født 4. februar 1890 i Næroset i Ringsaker, død 17. mai 1973)[1] var en norsk gårdsarbeider, kjent som «Anna i ødemarka» etter Dagfinn Grønosets biografi om henne (1972), et verk som satte nasjonale salgsrekorder, og ble oversatt til femten språk. Hun ble bortsatt som liten, giftet seg ung med svensken Lang-Karl (1918) og de vandret inntil de skilte lag og hun ble bosatt ved Isteren i Engerdal (1928) der hun medvirket til driften av Haugsetvollen. Etter boksuksessen ble hun kjendis og mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv (1973) like før sin død. Hun ble kjent med Einar Gerhardsen og ble av sangeren Nora Brockstedt tilegnet komposisjonene Anna på Haugsetvolden og Annas masurka (utgitt EP, 1973). Kopparleden teaterlag fremførte i august 2011 uroppførelsen av spelet "Anna i ødemarka" på Engerdal Setermuseum i Engerdal kommune. Morten Joachim har skrevet manus, Erik Schøyen har regi og Hilde Drevsjømoen spiller tittelrollen. Spelet spilles igjen på Engerdal setermuseum andre helga i august hvert oddetallsår.

fraflytta_sater

På 1970-talet forfall siste restane av seterbuer og sommarfjøs. Det fekk Groven til å male mange nostalgiske bilde. Dette er eitt av dei. Landskapet er fri fantasi, men var inspirert av Hans Gude sine høgfjellsmotiv.