atomgutten

Atomkraftgutten, også kalt Gi han ei framtid.

Reproduksjoner: Mange utgaver i flere land. Opplag ca 50 000

Bildet i nasjonalmuseet.no.

Utstilt i utstillingen Sand i maskineriet" Teknisk museum 2021-2022

Apokalyps. Från yttersta domen till klimathot Göteborgs konstmuseum 2025

Bildet har blitt brukt som illustrasjon i:

Bildet i O.Værings kunstfotoarkiv

fiskerjente

Refusert på Høstutstillingen 1977. Utstilt på Kunstnernes Hus våren 1978.

Innkjøpt av Riksgalleriet, overdratt til Nasjonalgalleriet deretter Museet for samtidskunst 1988. Eies nå av Billedkunstsamlingene til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Bildet på nasjonalmuseet.no.

Det ble trykt 3000 plakat-reproduksjoner i størrelse 44x54 cm. På Nasjonalgalleriet fikk plakatsalget et noe uvanlig problem: De solgte for bra! Dagbladet skrev om saken:

Vestlandsjenta hadde så sterk appell til publikum at 500 plakater forsvant som dogg for sola. I brevet Groven fikk fra Nasjonalgalleriet sto det at jenta var så lett å selge at man ikke kunne favorisere han foran klassikerne. Salget av ble derfor stoppet. Dagbladet 25.08.1979

Bildet gjengitt

Bildet i O.Værings kunstfotoarkiv

oljemaleri_fritt_etter_tidemand_og_gude

Refusert på Høstutstillingen 1975.

Utstilt i Galleri 15 Moss og flere gallerier i Sverige.

Brukes hyppig i undervisningen i skolen.

Reproduksjoner 60x60 cm. Opplag 15 000.

Privat eie.

Bildet har blitt brukt som illustrasjon i:

Bildet i O.Værings kunstfotoarkiv

nei_til_atomvaapen

Vår hjerne er stor - så stor at den kan ødelegge både liv og jord.

Bildet i O.Værings kunstfotoarkiv

norsk_nyromantikk

Avduket på et festmøte i Studentersamfundet i Trondheim 1. mai 1972. Redaktørene i "nei-avisene" Dagbladet og Nationen nektet å presentere bildet.

Det eg eigentleg har gjort er å måle dei argumenta som sterkast har vore framme i EEC-debattenKronikk av Rolf Groven i Dag og Tid 18. mai 1972

Kåre Willoch var da stortingsmann for Høyre og Trygve Bratteli var statsminister i Arbeiderpartiregjeringen.

Maleriet ble stilt ut i norske byer på gater og torg sommeren 1972. Opplaget på 20 000 plakater utsolgt. Den 17. mai 1972 ble Norsk nyromantikk utstilt til et nei til EEC-møte i universitetets aula i Oslo. Dette medførte stor oppmerksomhet og irritasjon fra ja-bevegelsen. Eller for å sitere Dagbladets dekning:

— "Etter en stund kom politiet og ba om at bildet måtte fjernes (...) da de ikke kunne henvise til noen lovparagraf som forbyr bruken av malerier som møtehenvisning (...) kort tid etter kom fem politimenn løpende opp trappa. Ved spontan reaksjon fra folk i nærheten, fikk man fjernet maleriet før politiet nådde fram." Politiet gav derimot en helt annen versjon til avisa: "Politiet sa i fra at det måtte stå ved inngangen til aulaen (...) men maleriet var brakt helt ut på universitetsplassen og det var verken søkt om eller gitt tillatelse til å demonstrere der 17. mai."

To NTH-studenter sitter modell for bildet.
Høytidelig avduking på festmøtet i Studentersamfundet 1. mai 1972. Fra venstre: Stein Borgersen på bass, Kari Svendsen på banjo, Gerd Gudding på gitar samt Willoch og Bratteli på det norske flagg.

Omtale av bildet i faglitteratur

Bildet er brukt for å illustrere striden om norsk medlemskap i EF (nå EU) på 1970-tallet i flere historieverk. Både Aschehougs Norgeshistorie, Libæk/Stenersens engelskspråklige Norgeshistorie og Karsten Alnæs ettbinds Norgeshistorie har trykt bildet.

Historikeren Edgeir Benum skriver for eksempel om maleriet i en bildetekst i Aschehougs Norgeshistorie:

Rolf Grovens plakat spilte både på miljøødeleggelsene, på den nasjonale selvoppgivelsen, mange motstandere [av EF-medlemskap] tilla tilhengerne, og på det sikre politiske propagandamiddelet som lå i alliansen mellom Arbeiderpartiets ledelse og Høyre i EF-saken." Aschehougs Norgeshistorie, bd. 12 side 23

Øivind Stenersen skriver om bildet i boka Norges historie fra istid til idag fra 2003

"Rolf Grovens maleri _Norsk nyromantikk_ fra 1972 fikk frem hovedarguementer i den norske EF-motstanden: Medlemskap ville true den nasjonale selvråderetten, ødelegge naturen og åpne landet for utenlandsk storindustri. Høyres leder Kåre Willoch og statsminister Trygve Bratteli fra Arbeiderpartiet stod sammen for medlemskap." Øivind Stenersen Norges historie fra istid til idag, side 152

TV-intervjuer om bildet

I september 2004 var Kåre Willoch gjest hos programleder Kurt Olsen i NRK2. Her ble han overrakt en innrammet reproduksjon av Norsk nyromantikk med en personlig hilsen fra Rolf Groven.

— "Til Kåre Willoch, ynglingsmotstander i 1970-tallet, et betydelig forbilde i dag."

  Filmklipp fra NRK-programmet Lengde 2 min 30 sek.

Harald Stanghelle intervjuer kunstneren i 2023 om forhistorie og reaksjonene på Norsk nyromantikk i et "bildebad"-arrangement på Avistegnernes hus i Drøbak i 2023.

  Satire med pensel gjennom 50 år. Stanghelle intervjuer Groven Bildet Norsk nyromantikk omtales fra 34 minutter til 40 min inn i intervjuet.

Bildet har blitt brukt som illustrasjon i:

A graphic expression of this message was the painting ‘Norwegian Neo-Romanticism’ by the political artist Rolf Groven, which famously combined a number of crucial themes in the anti-EEC propaganda: the perceived threat of rural depopulation; fear of pollution and industrialization; the menace of an allegedly rising German eagle; and, last but not least, the loss of national independence represented by the defamation of the flag. This painting hit a raw nerve. When the artist tried to sell posters with this motif in down-town Oslo, he was arrested and taken to the police station for questioning, allegedly for having defiled the flag, the same offence he himself insisted that his ideological opponents were guilty of.Pål Kolstø _National symbols as signs of unity and division_ Ethnic and Racial Studies 2006 [http://dx.doi.org/10.1080/01419870600665409 DOI]

Bildet i O.Værings kunstfotoarkiv