blaabarpiken
Bildet gitt i bryllupsgave i 1975. Dateringsdato, 18. oktober, er også eierens fødselsdag.
gammel_glod
En av de tegningene som Rolf Groven laget da han var sjømann fra 1965 til 1966.
Da han søkte inn på arkitektur på NTH, la han ved dette bildet i portefolioen sin av tegnearbeider. Han kom inn på studiet, og regnet høy vurdering av tegninger som medvirkende til at han kom inn.
Tegningen ble levert inn til vurdering på Høstutstillingen 1975 sammen med maleriet Oljemaleri / "Oljeferd i Hardanger". Tegningen ble antatt, maleriet ble refusert.
Intervju med kunsteren om bildet
Harald Stanghelle intervjuer kunstneren i 2023 i et "bildebad"-arrangement på Avistegnernes hus i Drøbak i 2023.
Satire med pensel gjennom 50 år. Stanghelle intervjuer Groven
Bildet Gammel glød omtales fra 5 minutter til 8 min inn i intervjuet.
nei_til_atomvaapen
Vår hjerne er stor - så stor at den kan ødelegge både liv og jord.
Bildet i O.Værings kunstfotoarkiv
oljemaleri_fritt_etter_tidemand_og_gude
Refusert på Høstutstillingen 1975.
Utstilt i Galleri 15 Moss og flere gallerier i Sverige.
Brukes hyppig i undervisningen i skolen.
Reproduksjoner 60x60 cm. Opplag 15 000.
Privat eie.
Bildet har blitt brukt som illustrasjon i:
- Grip teksten VG2 Aschehoug 2020 (senere utgaver)
- God i norsk 2 arbeidsbok norsk for voksenopplæringen Aschehoug 2020
- Eivind Thomassen Middel og mål Statoil og Equinor 1972-2001 Universitetsforlaget 2022
- Per Bjørn Foros Bilder fra det moderne Kolofon Forlag 2020
- Egil Elseth et al. Tett på - norsk for påbygging Gyldendal 2016
- Appell VG2-VG3 Lærebok i norsk Gyldendal undervisning 2020 (flere senere utg.)
- Signatur 3 Norsk for VG3 studiebok Vigmostad & Bjørke 2002 (flere senere utg.)
- Fabel 10 Lærebok i norsk Aschehoug
- Guro Hansen Helskog og Andreas Ribe Dialogos - Praktisk filosofi i skolen Vigmostad & Bjørke 2009
- Gunnar Danbolt Norsk kunsthistorie Samlaget 2009 side 356
- Svein Olav Hansen Mennesker i tid 2 Lærebok i historie for vg3 Cappelen Damm 2008
- Narve Bjørgo Vestnorsk identitet i historisk perspektiv i Vestlandets historie Vigmostad & Bjørke 2006 side 25
- Nasjonalbiblioteket Plakat for Grunnlovsjubileet 2014
- Berge Burre Vårt hundreår : norsk historie 1905-1990 Samlaget 1991 side 9
Bildet i O.Værings kunstfotoarkiv
anna
Portrett av Anna Widén, 1890-1973, kjent som Anna i ødemarka etter Dagfinn Grønosets biografi i 1972.
Anna Widén (født 4. februar 1890 i Næroset i Ringsaker, død 17. mai 1973)[1] var en norsk gårdsarbeider, kjent som «Anna i ødemarka» etter Dagfinn Grønosets biografi om henne (1972), et verk som satte nasjonale salgsrekorder, og ble oversatt til femten språk. Hun ble bortsatt som liten, giftet seg ung med svensken Lang-Karl (1918) og de vandret inntil de skilte lag og hun ble bosatt ved Isteren i Engerdal (1928) der hun medvirket til driften av Haugsetvollen. Etter boksuksessen ble hun kjendis og mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv (1973) like før sin død. Hun ble kjent med Einar Gerhardsen og ble av sangeren Nora Brockstedt tilegnet komposisjonene Anna på Haugsetvolden og Annas masurka (utgitt EP, 1973). Kopparleden teaterlag fremførte i august 2011 uroppførelsen av spelet "Anna i ødemarka" på Engerdal Setermuseum i Engerdal kommune. Morten Joachim har skrevet manus, Erik Schøyen har regi og Hilde Drevsjømoen spiller tittelrollen. Spelet spilles igjen på Engerdal setermuseum andre helga i august hvert oddetallsår.