Det ble mest filmer om Russland og Italia for meg i 2026-filmfestivalen. Her er kort omtale av de jeg rakk se rangert etter hvor godt jeg likte de. Men en koreansk og færøyisk gjorde festivalstemningen komplett.
The Wizard of Kremlin
9/10
Historien om hvordan Putin ble plassert i presidentstolen av oligarkene, fortalt gjennom en fiksjonalisert versjon av karrieren til strategen/pr-rådgiveren Vladislav Surkovs liv. Skildrer frihetsperiodoen på 90-tallet under svekkede Jeltsin, hvor hovedpersonen går fra teaterstudent til presidentrådgiver på under et tiår. Den mafiose brutaliteten som oligarkene og Putins makt er bygd på er delvis skjult det meste av filmen. Interessant fremstilling av hvordan det ryssiske despotiet fungerer på nest øverste nivå, fra de som stiller evner å lage effektiv propaganda til disposisjon for maktapparatet.
Two Prosecutors
8/10
Mer Innsiden av Stalins fengselssystem for politiske fanger under terrorens høydepunkt i 1937. Hva skjer når en naiv nyutdanna påtale-jurist ankommer fengselet og tror fengsling og tortur er en misforståelse, som kan rettes opp ved å klage oppover i systemet?
No Other Choice
8/10
Svart koreansk arbeidslivskrimkomedie. Om en jobbsøker som ser det som sin eneste mulighet for å få mellemlederjobben i papirindustrien, er å myrde én etter én av konkurrentene til stillingen. Minner litt om braksuksessene Parasite og Squid game, ettersom det er mørk humor om totalt desperate handlinger som fattige koreanere tyr til i et beinhart konkurransesamfunn.
Palestine 36
8/10
Okkupasjon, geriljakrig, terror, og kontraterror er noe vi er vant til fra nyheter fra Midt-Østen eller Israel. Men denne filmen handler om okkupasjon, geriljakrig, terror, og kontraterror 12 år før Israel ble grunnlagt, så den er en prequel til får oss til å forstå at konflikten startet lenge før det fantes noen jødisk stat i det hele tatt. Filmskaperne er åpenbart sterk antipati mot okkupasjonsmakten, som i 1936 var Storbritannia, som administrerte et mandatområde hvor jøder og arabere var i full gang med å sette i gang konflikten som nå pågår på 90-ende året. Filmens styrke - og svakhet - er at hele historien er sett fra arabisk side. Så det er ingen forklaring på hvorfor jødene ønsker å flykte for livet fra Europa til Israel. Spilttelser mellom palestinske stammer, er usynlige. Palestinerne fremstilles som uskyldige ofre, ikke som initiativtakere til flere av krigene som 1936-opprøret var en forsmak på.
Una giornata particolare (1977)
8/10
Filmklassiker lagt til Roma i 1938: Romantisk kammerspillfilm om en fascisitsk husmor (spilt Sophia Loren) som faller for en regimeskeptisk arbeidsløs homofil readiopresentør (Marcello Mastroianni). I bakgrunnen runger propagandasendinger på radio uten stopp. Del av festivalens fascisme-filmtema. Propaganda i bakgrunnen og romantikk i forgrunnen gir et vittig perspektiv på Mussolini-ensretting under fascismen.
The Last Paradise on Earth
6/10
Saktegående færøyisk bygdedrama som motløshet, arbeidsløshet, fremtidsløshet i et lokalsamfunn på Færøyene. Handler om Kári i midten av 20-årene som lever et begivenhetsløst liv mens han jobber i hjørnesteinsbedriften, et konkurstrua fiskemottakk. Vakre naturscener gjør dette til den type film som bare egner seg som festivalfilm! Denne filmen er bare så TIFF som det går an….. Må ikke ses hjemme….
Le Grazia
5/10
Presidenten i Italias makt går mest ut på å sermonier og underskrifter. Denne spillefilm, som handler om en fiktiv presidents dagligliv ble ganske langtekkelig. Italiensk politikk er jo egentlig full av absurditet, konflikt og drama, så vi burde ikke utsettes for en film som gjør dette kjedelig.