Manus til tale holdt i minnesermoni 9. april 2025 i Oslo.
Minnetale til min far Rolf Groven (1943-2025)
Jeg er usikker på hva min kjære far ville syntes om denne seremonien vi holder på med her. Ikke bare fordi han ganske uønsket er hovedperson i den, men mye fordi han var skeptisk til ritualer og tradisjoner som ble videreført uten å stille kritiske spørsmål.
En annen ting min far mislikte siden ungdomstiden for var organisert religion, men det slipper han i dag.
I motsetning til meg syntes han “radikal” var et hedersord, fordi han ville stille spørsmål fornuften ved etablerte meninger og tradisjoner. Faren min syntes at folk burde tenke selv, og ta lange diskusjoner om ting som andre tok for gitt. Så han var egentlig veldig individualistisk. Det er utbredt blant kunstnere. Men selv om han veldig individualistisk, så hadde han politisk tro på kollektive løsninger. Men han var stor sett uenig svært mye av det som flertallet vedtok.
Et mye større hedersord for min far var “kultur”, som for han alltid var positivt. Når jeg innvendte at kultur i stor grad besto av nedarva tradisjoner som han ofte var skeptisk til, var faren min uenig. Når jeg foreslo at for eksempel når soldater marsjerer etter tradisjoner som de har gjort i mange hundre år, så var det et eksempel på kultur. Den grunnleggende pasifistiske faren min fnøs av det, ettersom kultur var noe flott, mens militærvesenet hørte til fæle ting som krig og konflikt, kunne det ikke være uttrykk for kultur.
Hva har jeg lært av faren min sin personlighet og livsinnstilling?
Kreativitet og lekenhet
Som 5-åring fikk jeg være med Rolf på verksted på Nationaltheatret hvor han jobba som scenograf. Her holdt han på med å lage et gigantisk sceneteppe med “Brudeferd i Hardanger” som motiv.1 Her fikk jeg lov å tømme en hel bøtte blåmaling, er jobben hans skape og leke?
Rolf grunninnstilling. Få en artig og original idé, så fikle og leke med den til han hadde skapt noe nytt. Det kunne være et bilde, en hobby, eller lære noe nytt. Han brydde overhode ikke om ideen gikk an å tjene penger på. Heller ikke om andre prosjekt hadde vært mer nyttig å bruke tiden på. Hovedsaken var at det gøy å lage og ytterst originalt.
Karakteristiske på artige Rolf-prosjekt
- Da jeg var baby putta han meg ikke inn i en lekegrind i stue. Han bygde en en lekegrind rundt staffeliet og malesakene sine, og gav meg frihet til å romstere rundt i hele stua. (har jeg blitt fortalt)
- Hvis han gikk forbi en stor tom husvegg, kunne han finne på bruke masse tid på å tegne et utkast til hvordan en hvit husvegg i byen kunne vært dekorert med et flott utsmykning. Det gjorde han uten at noen hadde bedt om det. Han sendte det gjerne til lokalavis forslaget til aviser for å inspirere 2 3
- Når han skulle sende brev til noen, hendte det at han tegnet frimerker med mottakeren som motiv og klistra på konvolutten. Hvorfor brukte han tid på det? Bare fordi han kunne og fordi det var kreativt og gøy. 4
- Bygge nøyaktig arkitektmodell i målestokk 1:100 av barndomshjemmet, inklusiv alle møblene møblene. Hva skulle han bruke det til? 5
- Han tegne flere forslag til hjemkommunens kommunevåpen, som ble refusert fordi de stred med noen heraldikk-regler
- Arkitekt-yrkets krav om å være kreativ innen mange, mange begrensninger var sikkert frustrerende. Når han tegnet fine dekorerte hus, men etter at byggingeniører og entreprenører hadde skrellet vekk økonomisk eller teknisk nødvendig, stod det gjerne en firkanta kasse igjen som han ikke ville føle noe stolthet over å ha tegnet.
- Da jeg gikk på barneskolen bodde han i Kirkeveien i Oslo på 25 kvadratmeter. Men faren min sin plassutnyttelse for å bytte en hems og foldbare møbler som gjorde at det ble rikelig plass og plassutnyttelsen ville imponert selv noen fra Tokyo.
- En av vittigste ideene. En sommer på 80-tallet fant han på at han skulle male et Romsdals-landskapsbilde som dekte hele stueveggen til moren sin. Da det var ferdig rammet han inn en A4-stor bit av den tapeten som hadde vært på veggen før i gullramme. Bestemor skjønte ikke poenget i det hele tatt. 6
To hverdagslige eksempler på at gleden ved gjøre noe originalt og kreativt overstyrte tanken på å følge konvensjoner: Men noen vanlige aktiviteter kjedet han: Kanskje fordi de ikke kunne gi utløp for å skape noe. Rolf kjedet seg av å se spillefilmer. Nest uansett sjanger. Men hadde uendelig tålmodighet og iver med å redigere egne hjemmevideoer (før det super 8-film). Han ville skape selv.
Åpnet aldri en kokebok i sitt liv. Å slavisk følge en oppskrift som noen andre hadde funnet på, var alt for innsnevrende og konvensjonelt for han. Derfor fant opp nesten samtlige retter selv. Han ville ikke fått noen Michelin-stjerne for noen av dem. Men ved et tilfeldighet fant han opp i det minste én god og original matrett: Sjokoloadegrøt!
Kunnskapstørst / respekt for kunnskap
- Han hadde stor respekt for kunnskap og ekspertise. Men fordi han hadde dysleksi, var slit å lese komme seg gjennom all den kunnskapen han drømte om å få.
- Nyhetene og debattprogrammer fra radio fra P2 stod på døgnet rundt. Litt hoderegning tilsier at må bli 100 000 timer med nyheter i løpet av livet. Han skrudde lyden ned når det var musikk og skrudde opp når det var prating.
- Alltid ambisiøs og ivrig på å lære seg litt fra hvert språk fra land han var interessert i eller skulle besøke. Han kunne slå av en enkel samtale farsi med regimekritiske iranere på stand i Oslo
Fredsommelighet / konfliktskyhet
- Grunninnstilling at konflikter egentlig bare var misforståelser som kunne unngås. Enten det var ekteskapskrangler, nabokrangler eller storpolitikk som Midt-Østen-konflikten.
- Vi hadde sikkert tusen diskusjoner med min far hvor konklusjonen min var at verden fungerer som den gjør på grunn av at økonomien gjør at det er rasjonelt at det er sånn. Men min far syntes det ikke burde være sånn fordi han synes det var urettferdig.
Økonomisk rasjonalitet, og forretningslogikk var noe den innebygde rettferdighetssansen til min far strittet i mot:
- Faren min prutet NED prisen på egne bilder, fordi han hadde sympati for kjøperne som kanskje syntes det var dyrt?
Anti-autoritær/ukonvensjonell
Setninger som Rolf ALDRI i sitt liv kunne funnet på å uttale…
- “Hva er agendaen for dette møtet?”
- “Hva er budsjettet for dette prosjektet?”
Faren min var aldri opptatt av noe som hadde med praktiskheter som hvordan organisere ting, eller hvordan finansiere noe.
Han visste ikke helt hvordan navigere i normene og hierarkiene i kunstmiljøet i Norge. Særlig siden det var få i offisielle kunstmiljøet som likte håndtverksmessige figurative stilen hans.
Hvis Rolf hadde vært frisk frisk nå, kan vi bare tenke hva han ville laget satire over. Hvis vis skal parafrasere enn annen satiriker faren min likte, Tom Lehrer: “Politisk satire ble overflødig da Trump ble gjenvalgt”
Kjære far, jeg kommer til å savne de gode ideene dine, og diskusjonene med deg.
Fotnoter
Presseomtale fra sceneteppet 13. januar 1981↩︎
Eksempel fra vegg i Oslo↩︎
Eksempel brev til Rolv Wesenlund Wesenlund, plassert sammen med Ibsen, Nansen, Bjørnson, Holberg og grunnlovsfedrene↩︎
Bilde av hus-modellens eksteriør samt husetmodelens interiør.↩︎
Stuebildet etter at gullinnramma tapet var tatt ned↩︎