
★★★★☆
Bokomtale Genusdoktrinen av Ivar Arpi og Anna-Karin Wyndhamn
Glimrende gravejournalistikk om hvordan radikale virkelighetsfjerne teorier fra kjønnsforskning nærmest har oppnådd hegemoni i svensk likestillings- og forskningspolitikk.
Teorier som er så ekstreme at de neppe ville hatt støtte av mer en et 1-siffret prosentandel av befolkningen, har i løpet av de siste 25 år blitt nærmest offisiell svensk politikk. Denne utviklingen har vært kamuflert under tilsynelatende ukontroversielle likestillingspolitiske programmet kalt “jämställdhetsintegrering”. Pådriver for denne politiske aktivismen har vært etaten “Nationella sekretariatet för genusforskning” som har vært tungt bekvinnet med tilhengere av ytterligårende kvotering og inngrep i forskningsfrihet.
Forfatterne (journalisten Arpi og pedagogikkforskeren Wyndhamn) drøfter hvordan radikal kjønnsforskning er i direkte motstrid til forskningskonsenus og universitetenes formål siden de bygger på grunnideer som fornekter biologisk kunnskap, empirisk etterprøvbarhet og idealet om objektiv vitenskap.
Hva er regner Arpi og Wyndhamn som idégrunnlaget innen de nyeste retningene innen kjønnsforskningen?
— “Men med intersektionalitetsteorin följer ofta ett par problematiska antaganden: Den som är underordnad är ett offer, och den som är längre upp i pyramiden är förövare. Förut gällde detta antagande arbetarna och kapitalisterna, nu är många fler grupper inblandade. Och nästan oavsett vad den underordnade gör kan det förklaras och legitimeras av det förtryck som denne utsätts för ovanifrån. Kritik mot underordnades beteende ses med oblida ögon och kallas för att skylla på offret eller att sparka nedåt.”
Kjønnsforskningen er grunnleggende anti-vitenskaplig fordi det er umulig å falsifisere teoriene som dette faget fremsetter. Dermed regner forfatterne det mer som en “doktrine” enn som en vitenskap, som er det kjønnsforskningen kamufleres som:
— “Genusvetarna har låst in sig i stuprör [=silo], dit kritik aldrig når. Den kritik som förs fram kallar man ”motstånd” och ser som hotfull. Ett öppet samtal är inte något man vill riskera. Och varför skulle man? Man har redan erövrat hegemonin inom statsförvaltningen. Om du har regering, generaldirektörer, rektorer och ledningar på din sida, varför riskera något genom samtal?
Boka minner om noen av episodene i den norske TV-serien “Hjernevask” fra 2010, en serie som også nevnes i et av kapitlene.
Vil gi boka litt trekk for at den litt rotete disponert, og verken går helt i dybden på analysen av kjønnsforskningen eller biologiforskning som motbeviser sentrale teorier innen denne.
bookshelves: debunking, e-books, politics, svensk_sakprosa