★★★★☆
Bokomtale Gjennomslag av Gunnar Mathisen
Glimrende, jordnær, praktisk gjennomgang av hvordan Norge egentlig styres, sett i lys av hvor mest for seg å rette sine forsøk på å påvirke viktige beslutninger mot ønsket utfall.
Hovedbudskap er forfatterens “lobbylov” som sier at jo tidligere i en beslutningsprosess, jo større forandringsrom. Jo senere en kommer inn i en beslutningsprosess, jo mer er allerede avgjort og jo mindre er mulig å endre på. Mathisen fremstiller bransjen sin som en slags uselviske hjelpere som hjelper kundene sine å oppdage inn i beslutningsprosessen før beslutningene allerede er avgjort.
Kapitlene 4,5,6 gjennomgår dagligliv og beslutningstaging i henholdvis departementer, embetsverk og Storting. Disse er virkelig velskrevet og oser av forfatterens 30-årige erfaring av å jobbe i - og mot - disse statsmaktene. De beskriver arbeidshverdagen langt bedre enn journalister (overopptatt av toppolitikk og drama), jurister (overopptatt irrelevante formalia) og akademiske statsvitere (fjert observerende utenfrablikk). Kapittel 8 “hvordan få EU i tale”, hvordan gå utenom det norske demokratiet for å påvirke gjennom prosessene i EU. Dette fordi 3/4 av alle norske regler skapes innen EU. Kapittelet har et interessant innenfra-blikk på regelutformingen i EU, langt fra den politiserte forflata og mest av alt fraværende dekningen av EU-systemet i media og norsk politikk.
Svakheter:
Første kapitler er ros og selvskryt av hvor hjelpsomme lobbyister visstnok er i å hjelpe politikere til å få faglig motinformasjon og hvor ufarlige lobbyister er for demokratiet. Kunne ikke Mathisen vært mer ærlig på hva bransjen driver med, selge ekspertise om hvordan politiske beslutningsprosesser fungerer mot høystbydende? Boka bruker et fjollete eksempel om en kvinnelig gründer som vinner fram i lobbyeringen som en slags selvfinansiert hobby. Dette er neppe representativt for noe som helst i påvirkningsbransjen.
Hopper en over forord og første kapittel (som er en eulogi til Geelmuyden Kiese), er boka noe av det mest praktiske og velskrevne jeg noensinne om norsk rikspolitikk, med EU-kapittelet som et bonusspor som viser hvordan mange av beslutningsprosessene er løftet fra Oslo til Brüssel.
bookshelves: p-books, politics, norsk_sakprosa, management