Bokomtale Norske tabuer av Sanna Sarromaa

Vittig og vanvittig raljering av alt Sanna Sarromaa finner patetisk, idiotisk eller håpløst med norsk kultur og samfunn etter å ha bodd et tiår i Gudbrandsdalen. Særlig sammenlignet med hjemlandet Finland eller California. Hun er særlig ivrig på å gå løs på middelmådighet, jantelov, distriktspolitikk, nynorsk, lavt læringstrykk i skolen, dialekt-begeistring, middelmådig skole, fylkeskommunen, ineffektiv offentlig sektor, oljeøkonomi, latskap, rettskriving, sløvt arbeidsliv, særskrivingsfeil, trygdemisbruk osv. Uunngåelig fullt av overgeneraliseringer, som det jo gjerne blir når en skal sammenligne egen oppfatning av lands kultur basert på egne subjektive erfaringer. Men gjenkjennbart og artig likevel.
Sarromaa har en fantastisk evne til å se det negative i alt her i Norge! For alle som er lei av norsk stolthet og selvgodhet er “norske tabuer” kjempedose med antistoff! Hun har dessverre rett i alt.
Typisk sitat
— “Som en vaskeekte finsk introvert ringer jeg heller aldri om jeg ikke absolutt må. Jeg tisser heller en beskjed i snøen og venter på svar. Å ringe er å forstyrre folk. Jeg har ingen problemer med å forelese for 300 mennesker, for da er både opplegget og den sosiale settingen avklart – jeg snakker om ting jeg kan, og de andre holder kjeft. Det funker utmerket. Jeg kan til og med like det. Resten av det sosiale kunne man bare tatt skriftlig. Dog ikke i Norge. Nordmenn er altfor utadvendte til slikt. De liker å ringe og møtes. De synes det er hyggelig og sosialt.”
bookshelves: fun, norsk_sakprosa, e-books