Slakt av veganer-dokumentar
Bakgrunn: I 2016 ble jeg overtalt av et familiemedlem om å se Netflix-dokumentaren Cowspiracy. Jeg lovte å se den og gi tilbakemelding om hva jeg syntes og om jeg ble overbevist av vegetarianer-argumentene i den.

Har nå sett filmen “Cowspiracy”. Det tok fem timer, siden jeg tok pause for å faktasjekke påstandene i filmen underveis for å se om det stemte. Jeg sjekka opp mot tallene fra FNs klimapanel og den mest seriøse miljøvernforskningen.
Skjønner godt at filmen har skremt mange. Men heldigvis er frykten overdrevet, siden hele hovedbudskapet er basert på usannheter og forfalsket statistikk. Det er synd, fordi mange reelle globale miljøproblemer knyttet til matproduksjon. Det hadde vært fullt mulig å lage en seriøs dokumentar om miljøproblemer knyttet til dyrehold uten å være så feil og propagagandistisk som Cowspiracy.
Fant så mange feil og skjevheter filmen at jeg etterhvert ble overraska når noe viste seg i det hele tatt være sant :-O Filmen fortjener ikke å bli kalt dokumentar, til det var det alt for mye fiksjon og skremselspropaganda.
Faktasjekk av sentrale påstander
Utslipp fra dyrehold
Filmen påstår at 51% global oppvarming stammer fra dyrehold. Tallet stammer ikke fra forskning men fra en rapport fra en lobbyorganisasjon. Det baserer seg på en feilberegning av fotosyntese og metabolisme fungerer i naturen og feil tall for hvor lang tid det tar før metanutslipp forsvinner fra atmosfæren. Klimaforskere har beregnet andelen av menneskeskapt drivhuseffekt som skyldes landbruk (inkludert dyrehold) er 14,5% (18% i eldre anslag). Dette er tallet som FNs klimapanel, som siden 1988 har oppsummert kunnskapen fra verdens mest framtredende klimaforskere, bruker. Dermed fremstiller filmen klimautslipp knyttet til dyrehold som mer enn tre ganger større enn de faktisk er! Hele plottet i filmen blir bare tøv når en vet at påstandene som Kip kommer med om at dyrehold er et større klimaproblem enn fossilt brensel ikke er sann. All konspiranoiaen i filmen om at miljøorganisasjonene prøver hemmeligholde blir også meningsløst når det er det er basert på feil tall.
Det er vanskelig å forstå hva filmskaperne har forstått av fotosyntesen. De snakker poetisk om at regnskogen er en slags “grønne lunger” som puster for oss. Men utvokst regnskog bruker omtrent like mye O2 som det skaper.
Artsutryddelse
Antall arter som dør ut er utvilsomt høyt nå. Men i filmen bruker fantasitall på antall utrydda arter som er funnet i kampanjemateriell.
Fornybare ressurser
Filmen har en fullstendig forkvakla forståelse av forskjellen mellom fornybare ressurser og ressurser som brukes opp. Fisk, tradisjonelt beitelandbruk og ferskvann fremstilles som ikke-fornybare ressurser som ødelegges av bruk.
En fiskestamme som forvaltes riktig, det vil si at det ikke fiskes mer enn fiskestammen øker, er i balanse og vil være en matkilde i all framtid. I mange tiår har norske havforskere og fiskerimyndigheter samarbeidet med havforskere og fiskerimyndigheter i andre land for å sikre at fisket er bærekraftig. Å spise fisk fra Nordsjøen eller Barentshavet er ofte det sunneste og mest miljøvennlige maten som finnes! I filmen argumenteres det for at fordi mange fiskestammer i verden er overfiska og med mye bifangst (“bycatch”), bør alle avstå fra fisk. Det er ingen logikk i at fordi mange fiskestammer i verden overbeskattes, så skal en la være å spise fisk som er fisket i stammer som er - og har vært - i økologisk balanse flere tiår. Løsningen på mange av verdens fedme-, kostholdsproblemer er at folk går over til fiskemat, ikke å overtale folk til å slutte med det.
Vannmangelen i Kips hjemstat, California er ikke på grunn av dyrehold, men det er hovedsaklig kombinasjon av tørke og høyt vannforbruk knytta til dyrking av “veganermat” som frukt, grønnsaker og nøtter :-)
At dyrehold i nedslagsområdet til Misissippielva eller Amazonas bruker mye ferskvann er ikke sammenlignbart med vannmangel i California eller andre tørkeramma områder. Det er ikke noe paradoks å bruke sparedusj i California og samtidig spise kjøtt importert fra steder med overflod av ferskvann slik filmen lager et stort poeng av. Så det meste av statistikken i filmen om bruk av vann er meningsløs.
Store deler av landjorda på planeten har for dårlig jordsmonn for åker, men er utmerket til beiteland. Da er beiteland for kjøttproduksjon den mest fornuftige bruken av landjorda som går an for menneskene. Det gjelder steder så forskjellig som Finnmarksvidda, Argentina og Botswana. Dette fører til at 900 millioner mennesker har har beitelandbruk som hovednærings- og innektskilde. Denne driftsformen har vært drevet med i over 5000 år. Å la være å bruke flere millioner kvadratkilometer som bare er egnet til beiteland til matproduksjon ville vært en grotisk sløsning.
Filmen overdriver alle slags klimaproblemer knyttet til dyrehold, og utelater å klimaproblemer knyttet til plantelandbruk.
Eksempel: Klimautslippene av kyllingkjøtt er lavere enn utslippene fra frukt og grønnsaker (appelsin og banan) fraktet til Norge. Hvis målet er mist klimautslipp bør folk bytte ut mange typer frukt, nøtter og grønt med fisk og kylling. Mer om dette anbefales en episode av Schrödingers katt: Kortreist klimaversting
Indias 250 000 000 hellige kuer slipper ut en stor del av verdens metanutslipp. At mennesker ikke spiser dem av religiøse grunner påvirker ikke hvor mye hvert dyr slipper ut. En utslippskilde til drivhusgassen metan som er like stor som dyrehold er regnskogen selv :-) Våtmarksområder slipper nemlig ut enorme mengder drivhusgass, men dette regnes som naturlig… Metanutslipp menneskeskapte våtmarker (dvs risproduksjon) er nesten like store som metanutslippene fra kyr. I følge filmens logikk burde kanskje folk slutte å spise ris også? Wikipedia: Rice Environmental impacts of rice
GMO
Genmodifisert mat (GMO) fremstilles som noe farlig og skummelt i filmen. Selv flere tiår med forskning har ikke klart å finne alvorlige miljøproblemer med GMO. Nature: Case studies: A hard look at GM crops
Genteknologi er beste løsning på sult og matmangelproblemer i verden. For eksempel kan tilføring av gener som fører til at matfrukter inneholder nok A-vitamin redde livet millioner i fremtiden. GMO er nødvendig for å lage insulin til diabetikere. Ironisk nok er det bioteknologi og genmodifisering som er nødvendig for å skape protein-liksomkjøtt som vegetarianere og veganere skryter så mye av. Skal bruken av sprøytemidler i jordbruket, som økomatforkjempere er opptatt av gå ned, må genmodifisering til.
Ekstremisme
Etter massevis av tilfeller av brannstiftelse, sabotasje, trusler og hærverk fra ekstremsitorganisasjoner som Animal liberation front har FBI puttet ekstreme dyrevernere på sin terrorovervåkningliste. I Cowspiracy fremstilles det som om myndighetene er ute etter å forfølge veganere generelt. Å dikte opp at det står en stor global konspirasjon bak motstanden mot ens politikk er et klassisk tegn på en på at noen lever i sin egen virkelighet.
Hva er hele poenget med veganisme?
I sluttscenene ble det ganske fjernt når filmskaperen skal meisle ut sin fremtidsdrøm. Her er budskapet at hvis alle blir veganere, så kan verdens beitemarker gro til igjen og rovdyra kan få skogen igjen… Men hvorfor i huleste er det greit at rovdyret ulv skal skal drepe planteetende dyr, men at rovdyret menneske skal bli en ren planteeter?
Konklusjon
I retorikk minner Cowspiracy om merkelig nok om klimaskeptikerdokumentarer (som f.eks. “The Great Global Warming Swindle” som jeg så for nesten ti år siden). Felles for ekstrem-klimaskeptikerne og Cowspiracy-filmskaperne er et de plukker ut miljøstatistikktall som er feil eller tatt ut av sammenhengen. Så skaper skaper de et inntrykk av at folk og media er lurt fordi de ikke tror på den de falske tallene, og at det står en stor konspirasjon bak for å undertyrkke “sannheten”. Så en lang intervjurunde med folk som er enige i budskapet for å gi inntrykk av at det er en folkebevegelse mot…
Neineinei … Så som dokumentar er Cowspiracy et makkverk!
Sannhetsgehalten er omtrent som det jeg ellers forventer å se i valgkampvideoer fra Trump. Som propaganda er filmen trolig ganske effektiv, siden svært få av de som ser den har evne til å faktasjekke innholdet, og dermed kan bli lurt til å tro det som sies der er sant. Filmskaperne har hatt to år på rette opp i alle faktafeilene de har blitt gjort oppmerksom på. Men i stedet for å lage en sann film om et alvorlig budskap har de kjørt den rett ut på Netflix. Til og med veganere advarer mot filmens feil og budskap