Artikkel skrevet i forbindelse idéfasen til hovedoppgave i historie. Fremlagt på et forskningsseminar høsten 2002 en artikkel for å lufte idéer om hvordan faget bedre kunne formidles ved hjelp av innsikter fra fagområdet informasjonsdesign.
Når historiske kilder og historisk litteratur er lagret strukturerte elektroniske format, forenkles (eller muliggjøres) skapelsen av alternative historiefaglige fremstillingsformer. Litteratur om dette emnet er så og si ikkeeksisterende.
Nåværende tema for hovedoppgaven “spatial-temporale databaser i historiefaget” er trolig totalt abstrakt for nær sagt alle. En fag-didaktisk artikkel om hvilke dokumenttyper denne teknologien kunne anvendes for å skape, vil være klargjørende.
Bilderedaktør / grafiker er en etablert yrkeskategori på siden av historikerlauget. Å kunne vise til kompetanse innen dette feltet skader ikke akkurat for for fremtidig erfaringer
Artikkelen til nedlastning
Her har jeg lagt ut 1.versjon av en bok/artikkel/web om teknologi for visualisering av tidsforløp.visualisering/visualiseringsteknikk_historiefag.pdf(NB:stor fil 34MB. Format A3, men de fleste, ikke alle, illustrasjonene kan leses forminska til A4-utprint)
Innvendlinger mot innholdet i artikkelen
Jeg var ikke forberedt på hvilken retning fagdebatten ville ta, så jeg var ikke forberedt på noe foredrag. Mye av diskusjonen ville blitt annerledes om jeg hadde gjennomgått artikkelens budskap i et kort foredrag.
- Jeg skal ha gitt inntrykk av at grafiske fremstillinger i historieverk var noe nytt (E-A.Drivenes. R. Holt m.fl.)
KOMMENTAR: Jeg har aldri hevdet at grafikk i historieframstillinger er noe nytt, bare at bruken av dem med fordel kunne vært mer omfattende. De beste multivariate framstillingene av historiske tidsforløp jeg hittil har sett ble skapt for 130 år siden av franskmannen Minard. Om Minards informasjonsgrafikk:Edward Tuftes nettsesider:[“Minard’s Sources”](Av Virginia Tufte & Dawn Finley. 7. Aug 2002)
- Det var mer lærerikt å lage tidslinjer o.l. selv, enn å forsøke å få oversikt over de som andre har laga. R.Høgsæt
KOMMENTAR: Den etter min mening viktigste innvendlingen. En vesentlig utfordring vil derfor være hvordan skape historievitenskapelig grafikk interaktiv ved hjelp av multimedia. Dette vil muligjøre bedre filtrering av hvilke data som frevmises, og flere “lag” med informasjon og brukerstyrting av grafikkes utseende. Men dette ligger dessverre utenfor rammene av oppgaven.
- Flere av eksempelillustrasjonene inneholdt faktafeil, eller informasjon som var irrelevant for historiefaget.
KOMMENTAR: Helt rett, men heldigvis irrelevant ettersom eksemplene kun skulle belyse metode, ikke substansielt innhold i eksemplene.
- Mange av eksempelillustrasjonene var rotete eller uoversiktlige.
KOMMENTAR: Som regel enig. Ikke alle eksemplene fulgte prinsippene innen informasjonsdesign fullt ut. Å rentegne alle illustrasjonene ville tatt flere måneder. Flere kommentarer på den faglige verdien av de som jeg fikk tid til å rentegne ville vært lærerikt.(Spesielt illustrasjonen “faser i den franske revolusujon”)
Forord
En forutsetning for å studere historiefaget er å ha evnen til å overvinnemotvilje mot lange og til tider upedagogiske tekster. Denne artikkelen vil se påalternativer til den tradisjonelt tekstbaserte framstillingsformen i faget.?Det trenges mot til for å tørre å skrive kjedelig? påsto engang Jens Arup Seip. (+Ref. Alle som skriverhistorie tar med et Seipsitat:-) En annen påstand er at det kreves mot for en historieformidler å tørre åfremstille saksforhold med andre midler enn med tradisjonell tekst. Sluttresultatet av motløsheten er til tiderkjedelige teksttunge framstillinger.For å forklare fenomener som omhandler rekkefølge, årsak-virkning, måte, styrke, antall eller sannsynlighetkan en anvende fl ere forskjellige metoder. Mange av disse er uavhengig av medium. Til og med uavhengigav hvilken substansiell informasjon som skal presenteres. En av metodene er den tradisjonelle tekstbasertefremstillingsformen, men den har ubestridt forrang innen akademia. Denne forrangen vil trolig førstbli utfordret når elektroniske medier innen et tiår eller to skal overta papirets plass som dominerendeinformasjonsbærer.(Virker innledningen som et angrep på skriftkultur? i såfall er det ikke meningen…)
Disposisjon
Kapittel 1 gjennomgår designstrategier for visualisering av historisk informasjon i fi kserte todimensjonalemedier. (i.e. papir) Forskjellige teknikker vil bli kategorisert og eksemplifi sert. Første versjon avmanuskriptet vil bære preg av å være mer en ?kokebok? i grafi ske teknikker relevante for historiefaget,enn en grundig teoretisk drøftelse. Teksten bærer mer preg av å være en ?illustrasjon? til grafi kken.Forhåpentligvis vil tilførsel av bedre eksempler og innarbeiding av kommentarer etter hvert dreie artikkelenmer i retning av det siste.(Fellesseminar: Denne artikkelen KAN bli et første kapittel i et større prosjekt om historiedidaktikk i nestegenerasjon internett. Men dette er trolig alt for langt utenfor rammene som faget opererer innenfor i dag.Jeg tar likevel med en tenkt disposisjon for å få tilbakemeldinger. Så hovedoppgaveemnet jeg velger vil troligvære mer realhistorisk rettet)Hypotetisk kapittel 2Visualisering av historisk informasjon i ikke-fi kserte fl erdimensjonale medier. Hvordan visualiserehistoriefaget innen hypermedia, multimedia, samt alternative brukergrensesnitt til databaser som inneholderhistorisk informasjon.Hypotetisk kapittel 3Historiefagets utfordringer når elektroniske medier overtar for papiret som samfunnets dominerendeinformasjonsbærer. Arbeidsutkast til ontologi for informasjonsutveksling av historisk informasjon ielektroniske medier. Lagring og representasjon av historiske kilder og historisk sekundærlitteratur isemistrukturerte informasjonsformat (som XML). (disse termene blir nok en del av fellesvokabularet om noenårs tid…)
Innledning
Kjernen i historiefaget er forklaring og forståelse av hendelser over tid. Det er mange nyanser i hvordanhistorikere vil defi nere fagområdet sitt, men at kjernen i faget er studiet av sosiale fenomeners i tid kanneppe betviles. Hvilken form forskningsresultatene framstilles i, er derimot ikke gjenstand for like myedebatt. Det er, som ellers i akademia, full konsensus om at kun store blokker av tekst, helst et par hundresider, er det eneste som regnes som ?seriøs? fremstilling av forskningsresultater. Når datamengdene blirså store at de blir uoversiktlige, kan historikeren til nød koste på seg noen grafer. Bilder er vanligvisstemoderlig behandlet, ettersom de sjelden inngår i drøftelsene, men er ofte er lagt til som pynt etter atteksten er skrevet.