Drikk deg til ståkarakter
Finnes det en sammenheng mellom kantineliv og strykprosent? Hvem sitter mest i kantina av realister eller samfunnsvitere? Ved å grave i samskipnad- ens kaffestatistikk knuses mange myter om studentlivet.
Vi går nå inn i oktober, kaffe- forbrukets definitive toppmåned. Årlig heller studentene på Universitetet i Tromsø i seg hele 11,5 tonn kaffe i kantinene. I tillegg kommer et udokumentert antall kaffetraktere spredd rundt på kontorer og lesesaler. Det forskes uendelig mye på undervisningskvaliteten, mens de fleste studenter sitter mer på kantina enn på forelesningssalen. En stor fellesteori ser sammenhengen mellom kantine, kaffe og stryk. Det er dermed på høy tid å avsløre at kaffeslaskene slett ikke står faglig tilbake for økologiske tepimpere med egen kopp i skolesekken.
Psykologi drikker mest
Vitenskapelige tall viser at de som stryker aller minst, er psykologistudentene. Til tross for noen av universitetets høyeste prestasjonskrav, i tillegg til psykiske selvanalyser, har disse studentene et rekordforbruk av kaffe. Hver av dem bruker 371 kroner og 22 øre i året på kaffe, mot humanistenes og samfunnsviternes beskjedne 152,92 kroner. Når denne gruppen ligger på halvparten av kaffeforbruket til andre universitetsstudenter, må man ta utgangspunkt i et høyt forbruk av cappucino og kaffen til 16 kroner på Amtmannens Datter i byen, hvor samfunnsvitere ofte diskuterer fag på dagtid. På Mat.nat.fak. drikker biologer og geologer kaffe for over 350 kroner hver i året. Juristene, som tilbringer pausene i sofaene utenfor UB, har en strykprosent som ligger åtte prosentpoeng over gjennomsnittet. Kaffeforbruket er imidlertid vanskelig å regne ut. Kaffesalget på UB går strykende, med en samlet omsetning på 245 000 kroner årlig. Det er ikke mulig å avgjøre hvor mye av dette de 500 juristene på UiTø står for, sammenlignet med de fem ganger så tallrike SV- og Hum’erne som diskuterer sine teorier i to kantiner over brett på brett med kaffekopper. På ISV-kantina drikkes det kaffe for hele 227 000 kroner.
Svart kaffe?
Også kvalitative feltstudier må til for å kartlegge kaffesituasjonen på universitetet. Mye tyder på at kvaliteten har mye til felles med studietilbudet hva angår klager. I NFH-kantina traff vi på en 1.amanuensis vi konfronterte med det ekstraordinære kaffe- inntaket i denne avdelinga. - Her trengs det mer grunnforskning, sa vedkommende, som betegner seg som en storforbruker av kantinekaféen. Utropias kaffestatistikk slår hull på myten om den konstant kaffedrikkende samfunnsviter og humanist. Tallene viser universitetets desidert laveste forbruk, med bare 157 kroner per student årlig. Hum.fak. har høye mål om innovative metoder for studiekvalitet. Kantinekvaliteten på kaffe har derfor blitt neglisjert i en årrekke. Dette har frustrert mang en student. - Det kreves av studentene at vi skal engasjere oss til tusen i problem-, prosjekt- og idiotbasert læring, mens vi må lepje i oss en sørpe av en drittkaffe i pausene, sier den rasende humanisten Hans Martens til Utropia.
- I enhver sammenheng blir vi hengt ut for miljøhatere og kooperative svin fordi vi misliker grønn kaffe. Jeg begynner å tvile på om denne kaffen er godt for annet enn å slutte å drikke kaffe, utbryter Hans Martens.
Røykeforbud kveler kaffesalget
Vi kan dessverre ikke stole blindt på Utropias kaffeindeks. Dette skyldes store mørketall, såkalt svart kaffe. Ingen kilder i studentsamskipnaden tør lenger innrømme at kaffen skal være svart. Det vi vet, er at kaffeforbruket i Hovedgården falt til en tredjedel av tidligere mengde da det ble innført røykeforbud høsten 1996. Ingen i samskipnaden turde innrømme at røy- kekuttet umiddelbart medførte store økonomiske tap. Kaffedrikkingen i Hovedgården har stupt til en tredel av nivået før røykeforbudet. Dette har ført til omsetningstap i hundretusenkronersklassen.
SAMMENHENGEN MELLOM ÅRLIG KAFFEKONSUM PER STUDENT (SORT) OG FAKULTETETS STRYKPROSENT (GRÅ).
