Lurt om hus og juss
Hvordan gå til sak mot husvert
Samtidig som norske rettssaler fylles opp av tusenvis av meningsløse nabokrangler, opplever studenter hvert år at de ikke tør gå høyere i rettssystemet med saker de burde ha vunnet. Men vanligere enn dette er at leietakeren mister alle sine gode kort når det oppstår en konflikt ved at det slurves med å få alt skriftlig. Dermed blir det påstand mot påstand. En papirløs og pengelens student stiller da gjerne tynt.
1 Konflikten med huseier bryter ut
Som regel krangles det om småting. Og småtingene blir raskt til pengekravssaker når huseier holder tilbake depositumpenger. Her følger en forenklet fremstilling av hva du kan gjøre når du havner i pengekravskonflikt med huseier. Er det ikke penger som det krangles om, kan det straks bli vanskeligere.
2. Minnelig ordning
Er det mulig å komme til en minnelig ordning med huseier uten å dra inn rettsystemet er nok det beste i de fleste tilfeller. Det kan ofte være nok drahjelp å få inn en objektiv vurdering fra noen utenforstående. Her kan det lønne det seg gjerne å kontakte JussHjelpa, ettersom den kan dysse ned partenes motstridende syn ved å avklare hva som er gjeldende rett. Kommer dere til enighet gjennom megling er saken ute av verden.
Dersom den ene part mener å ha krav som det ikke kommer til enighet om, kan det klage saken inn for forliksrådet. Dette gjøres normalt ved å sende inn et klageskjema (blankett nr 1311) til kommunens forliksråd med en kort begrunnelse for klagen. Samt å betale et rettsgebyr på noe over 500 kroner.
3 Forliksrådet
Dette er laveste rettsinstans i sivile saker. Forliksrådet er først og fremst en meglingsinstans, men kan i noen tilfeller opptre som domstol. Saksgangen er grei. Forliksrådet får klagen forkynt for innklagede, som så får en viss tidsfrist på å komme med sitt tilsvar. Godtas klagens påstand, avsier forliksrådet dom på denne påstanden. Godtas denne ikke, må partene møte i forliksrådet. Partene legger fram sine fremstillinger av saken og det blir meglet. Mange kaller forliksrådet et supperåd, fordi det ikke er sammensatt av jurister, men er valgt av kommunestyret. Typiske saker som kommer opp for forliksrådet er pengekravsaker, husleiesaker og nabokrangler. Kommer det ikke til forlik kan du i inntil et år etter meglingen sende inn stevning til byretten.
Hvis huseieren blir så rasende over innstevningen til forliksrådet at han nekter å møte opp, blir det verst for han selv. Forliksrådet kan da avsi ”uteblivelsesdom”. Saksøkers, altså din, fremstilling av saken vil da legges til grunn. ”forsåvidt den er meddelt saksøkte og ikke strider mot vitterlige kjendsgjerninger” som Tvistemålsloven så poetisk sier det.
4. Byretten
Hvis forliksrådsmedlemmene bare rister på hodet og gir opp forsøkene på å få partiene til å komme til enighet, vil de trolig henvise saken din videre til byretten. Advarsel: Først på dette trinnet i rettssystemet vil taksameteret begynne å gå. Frem til nå har det gått greit å være sin egen advokat. Men fra nå av flyter en uoversiktlig strøm av tidsfrister, formelle krav og advokatsalær. Først må du undersøke om du er berettiget fri rettshjelp.. Ettersom øvre inntektstak for å være berettiget fri rettshjelp varierer fra 125 000 til 170 000, avhengig av din sosialgruppe, vil de fleste studenter være berettiget slik hjelp. Tjener du over 70 000 må du dekke du 25% av advokatutgiftene selv. Alle formalitetene i forbindelse med søknad om fri rettshjelp vil din advokat da seg av.
Taper du saken kan du vinke farvel til et par studielån…De som ikke gir seg kan anke til Lagmannsretten.
Selv i byretten er det ikke sikkert at dommer må gripe inn og dømme til den ene partens favør. Ofte ser advokatene hvilken vending saken tar, slik at det ikke blir full prosedyre. I steden sabler partene ned sine krav, post for post, slik at de ofte kun blir stående igjen med et forlik. ”Det er bedre med et magert forlik enn en fet prosedyre”, som en advokat en gang sa…
Tekst: Harald Groven og Jon Petter Rui